Før du skal kjøpe valp
Atferd er et resultat av både gener og miljø, så valg av riktig oppdretter og foreldredyr er en viktig start for sosialiseringsprosessen. En god oppdretter planlegger kombinasjonen av foreldredyr basert på mentalitet, funksjon og helse, og vil sørge for et godt oppvekstmiljø hvor valpene sosialiseres på en god måte. Vær oppmerksom på at hundens atferd er påvirket av miljøet alt i fosterstadiet. Med det mener vi at foring, livsmiljø, og helse vil påvirke de ufødte valpene gjennom tispen. Valpene blir påvirket av tispas hormoner, stoffskifte, immunforsvar og egen atferd. De kan også bli påvirket av hverandres hormonproduksjon, som lekker ut i forstervæsken. En tispe som ligger mellom to hanhunder, kan bli påvirket av testosteron og bli mer maskulin. Eller visa versa med hanhund mellom to tisper. Dette kan være en av konsekvensene.
Stress hos mor under drektighet, kan være en faktor som kan gi en større tilbøyelighet for å utvikle fryktreaksjoner, abnorm sosial atferd og aggresjon.
Valper etter tisper som er strøket mye over buken den siste perioden av drektigheten, viser høyere toleranse for berøring enn andre valper. Dette vil påvirke valpene slik at de slapper av, og forbedrer fordøyelsen, den følelsesmessige tilknytningen og sosialiseringen. Valpene har evne til å føle allerede fra før fødsel, og de vil kjenne at oppdretter stryker tispa over buken. Obs! Om tispa ikke liker kos, eller ikke er vandt til håndtering, kan dette gi unødig stress og bør unngås da det skal være en god opplevelse for hunden.
Oppretters rolle i sosialiseringen
Det er faktisk mye en oppretter kan gjøre for å gi valpen en så god start på livet som mulig.
Valpene bør vokse opp i et trygt og beriket miljø, og fra alle sansene er ferdig utviklet, starter oppdretter i det små med miljøberikelse i hverdagen. Dette kan være fint å spørre hundens oppretter om hvordan de legger til rette for god sosialisering og berikning av miljøet.
Påvirkningene skal være tilpasset valpens alder, og vil øke etter som ukene går. Dette må skje gradvis slik at det ikke blir overveldende, men nok til at de erfarer og lærer av stimuliene på en positiv måte.
Påvirkningene er viktige for utvikling av sansene, som trenger stimuli for å utvikles riktig, så det er svært viktig at oppdretteren har hatt fokus på dette. Oppdretteren kan for eksempel systematisk berøre valpene i korte økter, og slik aktivere de taktile sansene. Det er også viktig fordi den tidlige tiden er viktig i grunnleggende sosialiseringen hos hunder. De siste 5 ukene hos oppdretter og fram til valpen er ca. 12 uker er det som regnes som den absolutt viktigste sosialiseringsperioden. Forskning viser at valper danner mange nervekoblinger i hjernen akkurat i denne sosialiseringsperioden. Konsekvensen av dette er at valper som vokser opp i lite stimulerende miljø, vil ha færre nervekoblinger enn valper som vokser opp i stimulerende miljø.
Sosialisering hos eier
Når du som valpekjøper overtar valpen, må du fortsette sosialiseringen som oppdretter har startet på, og lære valpen god sosialatferd og gode assosiasjoner til den verden den skal leve i som voksen. Dette gjøres best i sosialiseringsperioden, fra valpen er ved 3 ukers alder til ca. 12 uker. Sosialiseringsperioden kan variere noe mellom individer, størrelse og raser.
Miljøberikelser er noe hunden vil erfare i livet med mennesker. Men det er også viktig at vi legger til rette for miljøberikelser gjennom hundens levetid og ikke bare i valpetiden. Ulike typer miljøberikelser kan styrke hunden mentalt, være en del av den mentale treningen og være moro.
Over- understimulering og sosialisering
Det er i sosialiseringsperioden nervecellene dannes, hvor den viktigste perioden er fra ca. 3-12 uker, og valper som vokser opp i lite stimulerende miljø, vil ha færre koblinger enn valper som vokser opp i stimulerende miljø. Forskning viser at valper danner mange koblinger i hjernen akkurat i denne sosialiseringsperioden.
Unngå overstimulering hvor situasjonen/miljøet blir for overveldende for valpen, siden dette kan føre til at valpen forbinder det hele med ubehag og stress, og i verste fall fester dette seg som dårlige assosiasjoner til lignende miljø og situasjoner i fremtiden.
Like viktig som å unngå overstimuleringer er at hunden er understimulert. En understimulert hund er en hund som ikke får tilstrekkelig mental og fysisk stimulering i løpet av dagen. Dette kan føre til en rekke atferdsproblemer og helseproblemer for hunden. Når en hund ikke får nok stimulering, kan den begynne å vise tegn på kjedsomhet, frustrasjon og rastløshet. Understimulering kan føre til atferdsproblemer senere i livet.
To motstridende motivasjoner
Sosialiseringsperioden styres av to motstridene motivasjoner:
I denne perioden er valpen svært mottakelig for inntrykk og læring, hvor den med god hjelp fra oss skal lære om vår verden, hvordan alt henger sammen.
Valpen lærer hva som er trygt og hva som ikke er det, hvordan den skal kommunisere og samhandle med omverdenen gjennom god sosialatferd med både andre hunder, andre levende vesener som hunden skal omgås i voksen alder, og oss mennesker.
Her er kvalitet fremfor kvantitet selve nøkkelen til trygg og god sosialisering, god læring og gode erfaringer, hvor det er viktigere med få gode opplevelser, enn mange middelmådige og i verste fall dårlige opplevelser. Pass på at du tilnærmer deg nye ting gradvis, og ikke for lenge av gangen. Avslutt før valpen blir sliten, fordi blir valpen sliten har du holdt på altfor lenge. Det viktige i denne perioden er at valpen skal ha gode opplevelser og assosiasjoner knyttet til miljø, ulike mennesker og dyr, ulike transportmidler osv. ja alt det du forventer at valpen skal kunne håndtere som voksen.
Et godt tips er å få en god oversikt over hva din hverdag og din livsstil innebærer, hva du forventer at hunden skal være en del av som voksen, og lag ei liste over hva valpen skal introduseres for i sosialiseringsperioden basert på dette. Her er det svært viktig at du legger opp sosialiseringen slik at valpen assosierer det du introduserer den for med noe positivt og trygt, og hvor valpen opplever mestring i situasjonen og miljøet.
Vær oppmerksom på at valper gjennomgår fryktperioder fra ca 8 - 10 ukers alder, hvilket ofte er den tiden valpen skifter hjem fra oppdretter til valpekjøper. Er valpen litt ekstra usikker en dag, bør du ta det litt mer forsiktig den dagen med sosialisering. For mye sosialisering kan potensielt være overstimulerende og føre til frykt eller usikkerhet hos valpen. Det er viktig å ta hensyn til valpens respons på nye opplevelser og justere nivået av eksponering deretter.
Sosialisering med andre hunder
Vær spesielt oppmerksom under sosialisering med andre valper og voksne hunder. Unngå mobbing valper imellom, og pass på at de voksne hundene valpen skal sosialiseres med er både komfortable og tolerante ovenfor valper. Valper kan bli slitsomme i lengden for den voksne hunden, så sørg for kortere perioder med lek og sosialisering. Du kan skjerme den voksne hunden med for eksempel fysiske sperrer som valpegrind.
Og en god regel er å ikke la hundevalper av liten størrelse leke med hundevalper av stor størrelse da dette fort kan ende i skade av de mindre valpene. Ulike raser har også ulik naturlig atferd som kan være greit å kjenne til som for eksempel at en border collie fort kan springe etter og «nappe» i den andre hunden, mens en boxervalp kan like «bryteleker», begge deler kan virke skremmende på valper som ikke kjenner til slik atferd fra før.
Det samme gjelder også voksne hunder i lek med valper, hvor man unngår å la store valper leke med voksne hunder av liten størrelse, da dette kan føre til irritasjon og skade på den voksne hunden. Vær forsiktig med voksne hunder av stor størrelse og valper av små raser/størrelse, da det skal lite til for å skade den lille valpen.
Sosialisering og miljøberikelser livet ut
Hunden har behov for å sosialiseres hele livet for å opprettholde god sosial atferd. Både i ungdomstiden, som voksen og når den kommer i senioralder.
Har din valp ett godt grunnlag og mange positive erfaringer med seg. Da er det bare å fortsette. Vær i forkant og tilrettelegg for god sosialisering på din hunds premisser. Skal valpen/ hunden for eksempel møte andre hunder må du sjekke i forkant om hunden den skal møte er trivelig i møte med andre hunder. Spør konkret om den har møtt andre hunder i det siste og det gikk bra. Du bør også være obs at en hund som bor sammen med en annen hund, ikke nødvendigvis er god på å møte fremmede hunder. Å hilse på er en annen kompetanse enn å bo sammen med.
Er uhellet ute hvor valpen/hunden opplever noe negativt, ubehagelig eller skremmende, er det viktig å ufarliggjøre dette så snart som mulig slik at det ikke setter seg som en vond opplevelse hos hunden for fremtiden. Er du usikker på hvordan gå frem etter en uønsket hendelse? Ta kontakt med en av våre NAS atferdskonsulenter.
Lykke til,
og nyt øyeblikkene med hunden din!
Kilder:
Indrebø, Astrid. 2019. Bind 1 Genetikk og Avl.
Indrebø, Astrid. 2020. Bind 2 Reproduksjon og fødsel - og starten på livet.
Indrebø, Astrid. Utgave 7-2022. Oppdretterskolen.
